Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
332 treff
Bokmålsordboka
157
oppslagsord
tennene i tapetet
Betydning og bruk
(oftest i den uoffisielle formen
tenna i tapetet
)
;
full fest
;
jamfør
hælene i taket
;
Se:
tapet
Eksempel
her blir det dansing på bordene og tenna i tapetet
Artikkelside
full pupp
Betydning og bruk
full styrke
;
full fart
;
Se:
pupp
Eksempel
en fest med full pupp og hæla i taket
;
vi skal gi full pupp fra start til mål
Artikkelside
for alle pengene
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke intensitet og entusiasme
;
Se:
penge
Eksempel
fest og moro for alle
pengene
Artikkelside
lage i stand
Betydning og bruk
gjøre forberedelser
;
stelle i stand
;
Se:
lage
Eksempel
lage i stand til fest
;
lage i stand et måltid
Artikkelside
miste dyden
Betydning og bruk
Se:
dyd
ha samleie for første gang
Eksempel
gå inn for å miste dyden på neste fest
miste uskylden
Eksempel
sporten har mistet dyden etter dopingskandalene
Artikkelside
by inn
Betydning og bruk
invitere
;
Se:
by
Eksempel
by inn til fest
Artikkelside
det søte liv
Betydning og bruk
(etter
italiensk
la dolce vita
) et liv i fest og luksus
;
Se:
søt
Artikkelside
på galeien
Betydning og bruk
på fest, på rangel
;
Se:
galei
Eksempel
de havnet på galeien igjen
Artikkelside
selskap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, av
selle
‘kamerat’,
opprinnelig
‘samling av kamerater’
;
jamfør
norrønt
selskapr
Betydning og bruk
omgang
(
2
II
, 1)
,
samvær
(1)
Eksempel
han viser seg ofte i
selskap
med henne
;
vi holdt ham med
selskap
en stund
;
hun har havnet i dårlig
selskap
;
han fikk seg hund for
selskaps
skyld
sosial sammenkomst
;
gjestebud
,
fest
(2)
Eksempel
vi er bedt i
selskap
på lørdag
;
de holdt ofte store selskaper
som etterledd i ord som
bursdagsselskap
hageselskap
middagsselskap
samling av folk
;
gruppe av mennesker
Eksempel
selskapet
sitter fremdeles til bords
som etterledd i ord som
reiseselskap
økonomisk foretak
som etterledd i ord som
aksjeselskap
forsikringsselskap
oljeselskap
forening med et visst formål
;
lag
(6)
Eksempel
et lærd
selskap
som etterledd i ord som
bibelselskap
landbruksselskap
Faste uttrykk
det gode selskap
den fornemme og kultiverte del av samfunnet
;
en toneangivende gruppe
laget vil gjerne komme med i det gode selskap i den øverste divisjonen
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǿtr
Betydning og bruk
som smaker som sukker
;
motsatt
sur
Eksempel
søte
kaker
;
vinen var litt for
søt
;
søte
saker
–
slikkerier
som ikke er sur, frisk
Eksempel
søt
melk
rolig
,
behagelig
Eksempel
ligge i sin
søteste
søvn
;
sove
søtt
øm
,
varm
Eksempel
søte
ord
;
et
søtt
kyss
nett
(
2
II)
,
yndig
Eksempel
en
søt
unge
;
katten er søt
vennlig
,
elskverdig
Eksempel
være
søt
mot alle
(tilgjort) blid
et
søtt
smil
snill
men
søte
deg, hør nå her!
Faste uttrykk
det søte liv
(etter
italiensk
la dolce vita
) et liv i fest og luksus
Artikkelside
Nynorskordboka
175
oppslagsord
få/stelle/lage i stand
Tyding og bruk
lage til, organisere
;
ordne
;
Sjå:
stand
Døme
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av eldre
stande
,
jamfør
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
tilstand
;
orden,
skipnad
Døme
huset var i god stand
;
bilen er i køyrande stand
sosial rang,
status
(1)
Døme
i hennar stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
Døme
fuglehunden fekk stand
etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er
;
i ord som
barometerstand
,
fråstand
,
motstand
og
vasstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organisere
;
ordne
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
gjere seg i stand
gjere seg klar
;
førebu
(1)
seg
eg dusja og gjorde meg i stand til festen
;
skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
halde stand
stå fast
;
ikkje gje etter eller svikte
soldatane heldt stand under åtaket
;
kulda held stand ut veka
kome i stand
bli skipa eller arrangert
avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
setje/gjere i stand
få i orden
;
ordne, reparere
dei sette i stand huset
;
han gjorde i stand romma
vere i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve
;
han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside
stakk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stakkr
‘kufte’, truleg av
stak
(
k
)
a
‘skinn’
Tyding og bruk
skjørt
(1)
, særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
Døme
sy seg ny stakk
i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet
som etterledd i ord som
skinnstakk
Artikkelside
selskap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, av
selle
‘kamerat’,
opphavleg
‘samling av kameratar’
;
jamfør
norrønt
selskapr
Tyding og bruk
omgang
(
2
II
, 1)
,
samvære
(1)
Døme
eg såg han i selskap med ein framand mann
;
kan du halde meg med selskap ei stund?
eg er redd tenåringen er komen i dårleg selskap
;
han fekk seg hund for selskaps skuld
sosial samkome
;
gjestebod
,
fest
(
3
III
, 2)
Døme
skal du ha selskap på bursdagen din?
vi er bedne i selskap neste helg
som etterledd i ord som
barneselskap
cocktailselskap
juleselskap
samling av folk
;
gruppe av menneske
Døme
selskapet sit til bords no
som etterledd i ord som
reiseselskap
økonomisk verksemd
som etterledd i ord som
aksjeselskap
dotterselskap
IT-selskap
samskipnad med eit visst føremål
;
lag
(6)
Døme
eit vitskapleg selskap
som etterledd i ord som
misjonsselskap
skogselskap
Faste uttrykk
det gode selskap
den fornemme og kultiverte delen av samfunnet
;
ei leiande gruppe
etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap
Artikkelside
det søte livet
Tyding og bruk
leve eit liv i fest og luksus
;
Sjå:
søt
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿtr
;
i
tyding
7 etter
italiensk
la dolce vita
Tyding og bruk
som smaker som sukker,
motsett
sur
(1)
Døme
søte kaker, plommer
;
safta var litt for søt
;
søte saker
–
søtsaker
som ikkje er sur
;
frisk
(
2
II)
Døme
søt mjølk
god
,
makeleg
,
roleg
Døme
liggje i sin søtaste søvn
;
sove søtt
kjærleg
,
varm
,
øm
Døme
søte ord
;
eit søtt kyss
nett
(
2
II)
,
tiltalande
,
ven
(
2
II)
,
yndefull
Døme
ein søt unge
;
ein søt katt
elskverdig
,
hyggjeleg
,
venleg
Døme
vere søt mot alle
(tilgjort) blid
eit søtt smil
snill
men søte deg, kva er det du gjer!
i
uttrykk
Faste uttrykk
det søte livet
(etter italiensk
la dolce vita
) eit liv i fest og luksus
leve det søte livet
;
draumen om det søte livet
Artikkelside
gallafest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fest
(
3
III
, 2)
der gjestene møter i
galla
(2)
Artikkelside
trøytt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þreyttr
;
eigenleg
perfektum partisipp
av
trøyte
(
3
III)
Tyding og bruk
sliten
,
utmødd
Døme
bli
trøytt
av
el.
etter turen
;
trøytt
i føtene
søvnig
Døme
bli
trøytt
etter middagen
;
di meir ein søv, di
trøyttare
blir ein
lei
(
3
III)
,
kei
(
2
II)
Døme
livs
trøytt
;
skule
trøytt
;
vere
trøytt
av livet
keisam
,
uinteressant
,
trøyttande
Døme
trøytt
arbeid, stemning, fest
;
ein
trøytt
type
Faste uttrykk
gå trøytt
bli lei
;
miste interessa
dei gjekk trøytte av kvarandre
Artikkelside
tromme
2
II
tromma
verb
Vis bøying
Opphav
av
tromme
(
1
I)
Tyding og bruk
slå på
tromme
(
1
I)
Døme
trommeslagaren trommar takten
lage ein lyd som minner om trommeslag
Døme
tromme med fingrane på bordet
;
regnet trommar mot ruta
Faste uttrykk
tromme saman
kalle saman
;
få samla
dei tromma saman folk til ein fest
Artikkelside
toalett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
fransk
toilette
,
diminutiv
av
toile
‘lerret, duk (på toalettbord)'
Tyding og bruk
do
(
2
II)
,
WC
(
1
I)
Døme
gå på toalettet
rom der ein kan stelle seg
selskapskjole
, (fest)drakt
Døme
vise fram nytt toalett
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100