Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
155 treff

Bokmålsordboka 152 oppslagsord

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Artikkelside

tallerkenheis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skiheis der skiløperen trekkes langs bakken ved å holde en rund plate som er festet til et skitrekk, mellom beina;
Artikkelside

utenbordsmotor, utabordsmotor

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk

Betydning og bruk

båtmotor som blir festet på utsiden av båten;
Artikkelside

usikret, usikra

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er festet eller bundet fast under transport;
    Eksempel
    • kjøre med usikret last;
    • ha usikrede gjenstander på tilhengeren
  2. om våpen: som ikke har på sikringen (2
    Eksempel
    • våpenet var usikret;
    • en usikret håndgranat
  3. som ikke er tilstrekkelig sperret av eller inngjerdet
    Eksempel
    • en usikret byggeplass;
    • falle ned i en usikret gruvesjakt
  4. som ikke er tilstrekkelig beskyttet mot ulovlig bruk, tyveri eller innbrudd
    Eksempel
    • et usikret nettverk
  5. som ikke har sikkerhet i pant (2, 1)
    Eksempel
    • usikret gjeld;
    • ta opp et usikret lån
Artikkelside

vange

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som norrønt vangi ‘kinn’

Betydning og bruk

  1. sidestykke i trapp eller stige, som trinnene er festet i
  2. sidestykke i peis
  3. langsgående bærebjelke i bilunderstell
  4. hver av de to parallelle føringene på en dreiebenk, høvelmaskin eller lignende
Artikkelside

syl

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med sy

Betydning og bruk

redskap med en tynn stålspiss festet til et håndtak, brukt til å lage hull i lær, tre eller lignende med
Artikkelside

trepunktsbelte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sikkerhetssele i bil som er festet tre steder, en del ved skulderen og de to andre på hver side av hoftene
Artikkelside

startnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. plassering som en deltaker har blant de som starter i et løp (2)
    Eksempel
    • dagens favoritt har startnummer 12
  2. stor merkelapp festet til en deltaker som viser nummeret hen har i et løp
    Eksempel
    • levere tilbake startnummeret etter løpet
Artikkelside

vindu

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vindauga, opprinnelig ‘vindøye, lufthull’

Betydning og bruk

  1. åpning i vegg eller tak på bygning, kjøretøy eller lignende
    Eksempel
    • et hus med store vinduer;
    • det trekker fra vinduet;
    • se ut av vinduet;
    • sette seg på en plass med vindu;
    • høre fuglekvitter utenfor vinduet
  2. karm (1) fylt med glass (1) som er festet i et vindu (1);
    Eksempel
    • åpne vinduet;
    • sitte lent mot vinduet;
    • knuse vinduet;
    • det er en sprekk i vinduet
  3. noe som ligner et vindu (1)
    Eksempel
    • vindu på konvolutt;
    • vindu på måleinstrument
  4. avgrenset rute på skjerm som inneholder grensesnittet til et dataprogram
    Eksempel
    • åpne et nytt vindu i nettleseren;
    • ha mange vinduer åpne;
    • jobbe i flere vinduer samtidig
  5. tidsavgrenset mulighet eller åpning;
    Eksempel
    • vi har bare et kort vindu der forholdene ligger til rette;
    • utøveren har et kort vindu til å prestere

Faste uttrykk

  • kaste penger ut av vinduet
    bruke penger til ingen nytte
Artikkelside

vindusramme

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør ramme (1

Betydning og bruk

del av vindu (1) som vindusglasset er festet i
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

gli, glide 1

glida

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med glane (2 og glense

Tyding og bruk

  1. røre seg tilnærma friksjonslaust på eit underlag;
    miste festet, skli
    Døme
    • skiene glir dårleg;
    • såpa glei ut av hendene;
    • gli bortover isen;
    • eg glei på isen og brekte armen
  2. flytte seg jamt og stilt;
    skride, sige
    Døme
    • maten glei ned;
    • skipet glei på vatnet;
    • grunnen glei ut;
    • døra glei sakte opp;
    • la auga gli over landskapet
  3. i overført tyding: flytte eller utvikle seg jamt
    Døme
    • tydingane glir over i kvarandre;
    • gli inn i faste vanar
  4. fungere godt;
    gå lett
    Døme
    • samarbeidet glir godt;
    • få spelet til å gli;
    • samtala glir ikkje

Faste uttrykk

  • gli frå kvarandre
    bli framande for kvarandre;
    miste kontakten
Artikkelside

losne

losna

verb

Opphav

norrønt losna; av lose (2

Tyding og bruk

  1. bli laus, miste festet;
    kome i gang eller på glid
    Døme
    • tennene losnar;
    • det losna eit skred;
    • gråten losna
  2. brått gå mykje betre;
    bere laus
    Døme
    • no losnar det
  3. gjere laus
    Døme
    • losne på snippen;
    • losne eit skot
Artikkelside

glepptak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tak (2, 4) med skistav som gjer i at skiene glepp eller mistar festet
  2. i overført tyding: feil, tabbe, mistak
    Døme
    • eit politisk glepptak
Artikkelside