Bokmålsordboka
pant 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et pant | pantet | pant | pantapantene |
Opphav
norrønt pantr m; fra lavtyskBetydning og bruk
- gjenstand eller eiendom som utleveres (håndpant) eller loves utlevert (underpant) som sikkerhet for at et løfte, særlig et økonomisk krav, vil bli innfridd
Eksempel
- innløse et pant;
- ta pant i noe;
- sette noe i pant;
- banken lånte oss penger mot pant i eiendommen
- garanti, sikkert tegn eller bevis
- pantet på vårt vennskap
- i lek: gjenstand som en deltaker må gi fra seg, og som så løses inn mot at deltakeren gjør det en dommer forlanger