Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
12223 treff

Bokmålsordboka 12132 oppslagsord

tronskifte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det at det kommer en ny leder for et monarki eller fyrstedømme
    Eksempel
    • et tronskifte skjer når en monark dør eller abdiserer
  2. det at noen overtar ledelsen eller dominansen på et område
    Eksempel
    • det er duket for tronskifte i langrennssporten i vinter
Artikkelside

landesorg

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

sorg som rammer et helt land, for eksempel over at en framstående person er død, eller over en stor ulykke
Eksempel
  • det finnes ingen faste regler for landesorg i Norge;
  • det ble erklært sju dagers landesorg etter ulykken
Artikkelside

uutforsket, uutforska

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke tidligere har vært studert eller utforsket
Eksempel
  • et uutforsket område i regnskogen;
  • et uutforsket forskningsfelt
Artikkelside

uutnyttet, uutnytta

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er (tilstrekkelig) brukt eller utnyttet;
Eksempel
  • en hittil uutnyttet ressurs;
  • det ligger et uutnyttet potensial i å samarbeide mer
Artikkelside

uutviklet, uutvikla

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er ferdig utviklet;
som kan utvikles videre;
Eksempel
  • et uutviklet individ;
  • industrien i landet er uutviklet
Artikkelside

uuttalt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke blir sagt åpent;
Eksempel
  • et uuttalt ønske
Artikkelside

uutslettelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke så lett forsvinner eller blir glemt;
Eksempel
  • gjøre et uutslettelig inntrykk;
  • hendelsen har satt uutslettelige spor i henne
Artikkelside

uutgrunnelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke lar seg tyde;
Eksempel
  • med et uutgrunnelig uttrykk i øynene;
  • en uutgrunnelig gåte
Artikkelside

uunnværlig

adjektiv

Opphav

jamfør unnvære

Betydning og bruk

som en ikke kan være uten;
helt nødvendig;
Eksempel
  • han gjorde seg uunnværlig for sjefen;
  • et uunnværlig hjelpemiddel
Artikkelside

utøver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som utøver et yrke, en kunstform, en idrett eller lignende
Eksempel
  • en profesjonell utøver innen musikk
Artikkelside

Nynorskordboka 91 oppslagsord

tømmerfløyting

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør fløyte (4

Tyding og bruk

om eldre forhold: det å transportere tømmer i et vassdrag
Artikkelside

veggis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som berre et mat frå planteriket, og eventuelt egg og mjølkeprodukt;
    Døme
    • dei er veggisar
  2. mat eller drikke som ikkje inneheld kjøt eller fisk;
    Døme
    • dagens kjøt og dagens veggis;
    • er denne maten veggis?
Artikkelside

veganar, vegan

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

person som berre et mat frå planteriket og unngår alle matvarer med kjøt, fisk, egg, mjølk og liknande;
jamfør veganisme
Døme
  • ho er veganar og et ikkje noko som helst frå dyreriket;
  • veganarar bruker ikkje produkt som er laga med ingrediensar frå dyr, som skinn og dun
Artikkelside

vegetarianar, vegetar

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av vegetable ‘urt, grønsak’; same opphav som vegetabil

Tyding og bruk

person (eller dyr) som berre et mat frå planteriket, og eventuelt egg og mjølkeprodukt
Døme
  • han vart vegetarianar i tenåra;
  • denne retten høver for både kjøtetarar og vegetarianarar
Artikkelside

innpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inn på
    Døme
    • leggje meir innpå peisen;
    • få eit rusk innpå auget;
    • dra ein tur innpå setra
    • brukt som adverb
      • opne grinda og sleppe kyra innpå
  2. inne på
    Døme
    • han er innpå fjellet;
    • liggje innpå åsen;
    • ho var innpå mangt i foredraget sitt
    • brukt som adverb
      • vere innpå med fingrane;
      • han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Døme
    • det kan vere innpå 100 år sidan;
    • leve tett innpå kvarandre;
    • dei kom for nær innpå han;
    • sleppe nokon innpå seg
    • brukt som adverb
      • skogen et seg stendig innpå;
      • kome så nær innpå som mogleg

Faste uttrykk

  • dra/ta innpå
    gjere avstand mindre;
    nærme seg
    • konkurrentane tok innpå
  • gå innpå nokon
    om sak, hending eller liknande: gjere nokon lei og nedtrykt
    • kritikken gjekk innpå han
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særleg alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    ete eller drikke fort og mykje
  • kome innpå nokon
    bli godt kjend med
    • det var vanskeleg å kome innpå henne
  • leggje innpå
    ete mykje
  • snakke innpå om
    ymte om, nemne;
    snakke frampå om
Artikkelside

predator

substantiv hankjønn

Uttale

predaˊtor, i fleirtal predaˊtorar eller  predatoˊrar

Opphav

frå latin ‘plyndrar’

Tyding og bruk

organisme som jaktar på, og et, andre organismar;
Artikkelside

villfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fisk som lever i fri tilstand;
til skilnad frå oppdrettsfisk
Døme
  • eg et heller villfisk enn oppdrettsfisk
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: eta

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    3. gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    1. ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    2. ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

ete ute

Tyding og bruk

ete på restaurant eller liknande;
Sjå: ete
Døme
  • vi et ute kvar helg
Artikkelside

ete seg innpå

Tyding og bruk

Sjå: ete
  1. ta igjen eit forsprang eller ei leiing
    Døme
    • konkurrenten åt seg innpå
  2. ta over areal
    Døme
    • byggjefeltet et seg innpå skogen
Artikkelside