Bokmålsordboka
mystisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| mystisk | mystisk | mystiske | mystiske |
Opphav
gjennom latin; fra gresk mystikos ‘som gjelder mysteriene’Betydning og bruk
- som gjelder mystikk eller mystisisme
Eksempel
- mystiske opplevelser
Eksempel
- et mystisk forsvinningsnummer;
- et mystisk dødsfall