Avansert søk

3735 treff

Bokmålsordboka 1857 oppslagsord

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Betydning og bruk

  1. som er langt unna
    Eksempel
    • fjerne farvann;
    • fjerne land;
    • fjerne slektninger;
    • ikke ha den fjerneste anelse;
    • reise til fjernere strøk
    • brukt som substantiv:
      • i det fjerne;
      • fra fjern og nær
  2. langt unna i tid
    Eksempel
    • en fjern fortid;
    • i en ikke altfor fjern framtid
  3. Eksempel
    • bli fjern i blikket;
    • et fjernt smil

stridsøks

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: økseformet våpen med kort eller langt skaft, brukt i strid
Eksempel
  • stridsøkser var mye i bruk i vikingtiden

Faste uttrykk

  • begrave stridsøksa
    slutte fred;
    bli enige
    • ordføreren oppfordret byens bilister og syklister om å begrave stridsøksa

strengelek, strengeleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengleikr

Betydning og bruk

  1. strengeinstrument, særlig brukt (i folkediktning) om instrumenter som harpe, lyre og langeleik
  2. eldre betegnelse for spill på strengeinstrument

vokse av seg

Betydning og bruk

utvikle seg vekk fra sykdom, svakhet og lignende fordi en blir eldre eller modnere;
Se: vokse
Eksempel
  • han vokste av seg allergiene;
  • vi håper de vokser av seg disse nykkene

vokse til

Betydning og bruk

Se: vokse
  1. om person: bli eldre;
    bli større
    Eksempel
    • ungene vokser til
  2. bli dekket med vegetasjon;

veivokter, vegvokter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som har tilsyn med vei og utfører nødvendig (mindre) vedlikeholdsarbeid;

veislusk, vegslusk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: omreisende veiarbeider;
jamfør slusk (3)

veioppsynsmann, vegoppsynsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som har tilsyn med vei og utfører nødvendig (mindre) vedlikeholdsarbeid;

veiinspektør, veginspektør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som så til at veien holdt rett standard;
jamfør veimester

veikontor, vegkontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for trafikkstasjon

Nynorskordboka 1878 oppslagsord

gudsdom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dom (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: metode for å prove uskyld eller skyld (til dømes ved eldprøve (1) eller jernburd), der teikn frå Gud skulle gjelde som dom

-dom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -dómr, jamfør engelsk -dom og tysk -tum; same opphav som dom (1 med eldre tyding ‘eigenskap, tilstand’

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv;
  2. suffiks brukt til å lage substantiv av substantiv;
    i ord som barndom og trolldom

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, frå lågtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Tyding og bruk

  1. som ligg langt unna
    Døme
    • fjerne himmelstrok;
    • fjerne slektningar;
    • dette verkar fjernt for meg;
    • det har eg ikkje den fjernaste idé om;
    • turistar frå fjernare land
    • brukt som substantiv
      • frå fjern og nær;
      • sjå noko i det fjerne
  2. langt unna i tid
    Døme
    • i ei fjern fortid
  3. Døme
    • du verkar så fjern;
    • vere fjern i blikket

vekse av seg

Tyding og bruk

utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller mognare;
Sjå: vekse
Døme
  • ho har vakse av seg allergien;
  • vi håpar han veks av seg desse nykkene

veginspektør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som såg til at vegane heldt rett standard;
jamfør vegmeister

vekselobligasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: omsetjeleg gjeldsbrev brukt ved kortvarige lån i bank;

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Døme
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
  3. Døme
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller mognare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar si retning
  • vekse frå seg
    ikkje vekse meir;
    ikkje bli høgare eller større
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevane veks med oppgåvene
  • vekse opp
    1. nå vaksen alder
      • dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    2. vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
      • ho er vaksen opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    1. om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    2. bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    1. bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    2. ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine

vegvaktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som har tilsyn med veg og utfører nødvendig (mindre) vedlikehaldsarbeid;

vegstell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. som har med bygging og vedlikehald av (offentlege) vegar å gjere
  2. eldre nemning for vegvesen
    Døme
    • Statens vegstell

vegslusk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: omreisande vegarbeidar;
jamfør slusk (3)