Bokmålsordboka
pantsette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pantsette | pantsetter | pantsatte | har pantsatt | pantsett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pantsatt + substantiv | pantsatt + substantiv | den/det pantsatte + substantiv | pantsatte + substantiv | pantsettende |
Betydning og bruk
gi panterett (2) i eiendom eller lignende;