Bokmålsordboka
panterett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en panterett | panteretten | panteretter | panterettene |
Betydning og bruk
- fellesbetegnelse for rettsregler om pant (2, 1)
- juridisk rett (2, 1) til å søke dekning for et krav i pant (2, 1)