Bokmålsordboka
pante
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å pante | panter | panta | har panta | pant! |
pantet | har pantet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
panta + substantiv | panta + substantiv | den/det panta + substantiv | panta + substantiv | pantende |
pantet + substantiv | pantet + substantiv | den/det pantede + substantiv | pantede + substantiv | |
den/det pantete + substantiv | pantete + substantiv |
Opphav
norrønt panta, fra lavtysk; jamfør pant (2Betydning og bruk
- levere gjenstand, ofte flasker, en kan få utbetalt pant (1, 1) for
Eksempel
- flaskene kan du pante
- levere noe til en pantelåner for å få penger;stille noe som garanti for et lån eller lignende
Eksempel
- han pantet alle verdisakene sine
- kreve pant;