Bokmålsordboka
utpante
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utpante | utpanter | utpanta | har utpanta | utpant! |
| utpantet | har utpantet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utpanta + substantiv | utpanta + substantiv | den/det utpanta + substantiv | utpanta + substantiv | utpantende |
| utpantet + substantiv | utpantet + substantiv | den/det utpantede + substantiv | utpantede + substantiv | |
| den/det utpantete + substantiv | utpantete + substantiv | |||
Betydning og bruk
foreta utpanting