Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
9413 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

uutgitt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er utgitt (tidligere)
Eksempel
  • gi ut ei skive med uutgitt musikk;
  • forlaget lanserer en uutgitt roman av en avdød forfatter
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

  1. som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
    Eksempel
    • de delte og fikk et halvt brød hver;
    • en halv kilo;
    • to og en halv;
    • en halv omdreining
    • brukt som substantiv:
      • de fikk ikke engang det halve;
      • det halve hadde vært nok;
      • en halv kan vel ikke skade
  2. om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Eksempel
    • båten gikk med halv fart;
    • spannet var halvt;
    • ta en halv øl
  3. om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
    Eksempel
    • klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
  4. som utgjør opptil halvparten av noe;
    delvis (2), nesten
    Eksempel
    • en halv seier
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
    Eksempel
    • si noe halvt i spøk;
    • hun svarte halvt smilende;
    • snu seg halvt på stolen
  6. om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
    Eksempel
    • et halvt løfte;
    • dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    en halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på lomma
  • en halv gang
    femti prosent (mer);
    ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
    • dreie en halv gang rundt sin egen akse;
    • tenke seg om en halv gang til før man handler;
    • temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
  • flagge på halv stang
    la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • med et halvt øye
    uten å måtte se nøye;
    med et flyktig blikk
    • at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
  • på halv tolv/åtte
    ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside

strenge

verb

Betydning og bruk

sette strenger på
Eksempel
  • strenge ei fele
Artikkelside

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som virker livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. i ro;
    Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    1. avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    2. oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt
Artikkelside

snuppe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

liten jente eller kvinne (ofte brukt som kjæleord);
jamfør snupp (2)
Eksempel
  • ei søt, lita snuppe;
  • hei, snuppa mi!
Artikkelside

suppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. flytende matrett kokt på for eksempel grønnsaker, frukt eller kjøtt;
    Eksempel
    • lage suppe;
    • øse opp suppa;
    • spise suppe som forrett
  2. Eksempel
    • ei suppe av snø, søle og sand
  3. uheldig sammenblanding
    Eksempel
    • en suppe av trender

Faste uttrykk

Artikkelside

giktbrudden

adjektiv

Betydning og bruk

sterkt plaget av gikt
Eksempel
  • ei giktbrudden kone
Artikkelside

stueklokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

veggklokke eller slagur til å ha i ei stue (1, 3);
Artikkelside

stueur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ur (2

Betydning og bruk

veggklokke eller slagur til å ha i ei stue (1, 3);
Artikkelside

ei heller

Betydning og bruk

heller ikke;
Se: ei, heller
Eksempel
  • dette er ikke politisk spill, ei heller er det et PR-stunt
Artikkelside

Nynorskordboka 9373 oppslagsord

landesorg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sørging i eit land over at ein framståande person er død, eller over ei stor ulykke
Døme
  • kongens død utløyste landesorg;
  • presidenten erklærte landesorg i tre dagar
Artikkelside

godt vaksen

Tyding og bruk

som har relativt høg alder;
Sjå: vaksen
Døme
  • då eg vart pensjonist, kjende eg meg godt vaksen;
  • grannen er ei godt vaksen dame
Artikkelside

uutforska

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje tidlegare har vore studert eller utforska
Døme
  • eit uutforska område i fjellheimen;
  • ei uutforska side av saka
Artikkelside

uuttala

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje blir sagt ope;
Døme
  • ha ei uuttalt avtale om noko
Artikkelside

utviklingsprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

program (1) eller opplegg som skal skape positiv forandring for ein person, ein stad eller ei gruppe
Døme
  • det internasjonale samfunnet har vedteke eit utviklingprogram for regionen
Artikkelside

utviklingsmoglegheit, utviklingsmogelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

moglegheit eller handlingsrom til å skape utvikling
Døme
  • ei næring med gode utviklingsmoglegheiter
Artikkelside

utviklingstrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjenneteikn ved ei utvikling
Døme
  • tala viser ein del positive utviklingstrekk
Artikkelside

utviklingstrinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fase eller trinn i ei utvikling;
Døme
  • gjere aktivitetar som passar ulike utviklingstrinn
Artikkelside

psykisk utviklingshemma

Tyding og bruk

Artikkelside

uvegerleg

adverb

Opphav

etter tysk unweigerlich; av vegre opphavleg ‘som ein ikkje kan vegre seg mot’

Tyding og bruk

som ei klar følgje;
Døme
  • kvaliteten vil uvegerleg bli dårlegare når alle får dårlegare tid;
  • inflasjonen fører uvegerleg til meir arbeidsløyse
Artikkelside