Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
147 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

æh

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
    Eksempel
    • vil du ha kaffe? Æh, nei takk!
    • de eneste som kom, var Roger og han, æh, Gunnar
  2. brukt for å markere at en har forsnakket seg eller forsøker å unngå å forsnakke seg
    Eksempel
    • hvordan går det med kjæresten, æh, venninna di?
    • vi hadde bare en liten, æh, uenighet
Artikkelside

indie 1

substantiv ubøyelig

Uttale

inˊdi

Betydning og bruk

  1. film, musikk, kunst og lignende som ikke er tilknyttet store kommersielle selskaper
  2. musikksjanger preget av gitarer og enkle og fengende riff;
    jamfør indierock
    Eksempel
    • musikken er inspirert av punk, rock og indie;
    • indie inkorporerer flere stilarter
Artikkelside

lysergsyredietylamid

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør lysergsyre; etterleddet av di- (1, etyl og amid

Betydning og bruk

Artikkelside

indie 2

adjektiv

Uttale

inˊdi

Betydning og bruk

som er frittstående og ikke knyttet til store kommersielle selskaper
Eksempel
  • en skikkelig kul indie bokhandel
Artikkelside

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘endring’; i betydningen til veksel (1) etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Betydning og bruk

  1. gjeldsbrev der underskriveren forplikter seg til å betale et visst beløp til en annen innen en fastsatt tid
    Eksempel
    • utstede en veksel på en bank;
    • innløse en veksel;
    • vekselen forfaller i dag
  2. Eksempel
    • gi veksel
  3. Eksempel
    • fjernstyrt veksel

Faste uttrykk

  • trekke/dra veksler på
    få hjelp av;
    benytte seg av
    • trekke veksler på andres erfaringer;
    • de drar veksler på hverandre
Artikkelside

body

substantiv hankjønn

Uttale

bådˊdi

Opphav

fra engelsk, kortform av body stocking

Betydning og bruk

  1. ettersittende trøye og truse i ett, med eller uten armer, for kvinner
    Eksempel
    • ta på seg bodyen
  2. klesplagg med trøye og truse i ett for sped- og småbarn
    Eksempel
    • babyen hadde på seg en body og en sparkebukse
Artikkelside

trendy

adjektiv

Uttale

trenˊdi

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

som følger en trend;
Eksempel
  • en trendy film;
  • trendy klær
Artikkelside

gjenstridig

adjektiv

Uttale

jenstriˊdi

Opphav

av dansk genstride ‘stri imot’

Betydning og bruk

som stritter imot;
Eksempel
  • et gjenstridig folk;
  • en gjenstridig materie
Artikkelside

behendig

adjektiv

Uttale

behenˊdi

Opphav

fra lavtysk ‘ved hånden, bekvem’

Betydning og bruk

  1. rask og smidig;
    Eksempel
    • behendige bevegelser
  2. som vitner om smart taktikk
    Eksempel
    • en behendig vri;
    • de har på en behendig måte omgått forbudet
    • brukt som adverb:
      • han unngikk behendig alle vanskelige spørsmål
Artikkelside

-ferdig

adjektiv

Uttale

-færˊdi

Betydning og bruk

etterledd brukt om noe eller noen som er eller opptrer på en bestemt måte;
Artikkelside

Nynorskordboka 98 oppslagsord

indie 1

substantiv ubøyeleg

Uttale

inˊdi

Tyding og bruk

  1. film, musikk, kunst og liknande som ikkje er knytt til store kommersielle selskap
  2. musikksjanger prega av gitarar og enkle og fengjande riff;
    jamfør indierock
    Døme
    • interessa for norsk indie er stor;
    • musikken er inspirert av både jazz og indie
Artikkelside

lysergsyredietylamid

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør lysergsyre; etterleddet av di- (1, etyl og amid

Tyding og bruk

Artikkelside

til 2

adverb

Opphav

same opphav som di (1 og dess (3

Faste uttrykk

  • til … til …
    brukt med to komparativar for å vise at auke eller endring i ein faktor fører til ei tilsvarande auke eller endring i den andre faktoren;
    jamfør dess … dess … (1) og jo … jo … (1)
    • til meir du øver, til betre blir du;
    • til meir du dryger, til lengre tek arbeidet
Artikkelside

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de eller  di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?
Artikkelside

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tydinga til veksel (1) etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut ein veksel på ein bank;
    • løyse inn ein veksel;
    • vekselen forfell i morgon
  2. Døme
    • han fekk veksel i euro

Faste uttrykk

  • trekkje/dra vekslar på
    få hjelp av;
    nytte seg av
    • trekkje vekslar på mange års erfaring;
    • dei drog vekslar på kvarandre
Artikkelside

ære 2

æra

verb

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. syne stor vyrdnad eller ære (1, 1)
    Døme
    • du skal ære far din og mor di;
    • ære minnet etter far sin
  2. halde heilag;
    Døme
    • elske og ære Gud;
    • elske og ære sin ektefelle
Artikkelside

heidre

heidra

verb

Opphav

norrønt heiðra

Tyding og bruk

vise heider;
Døme
  • han vart heidra med Kongens fortenestemedalje;
  • du skal heidre far din og mor di
Artikkelside

brutter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kan eg låne jakka di, brutter?
  • brutteren går i tredje klasse
Artikkelside

syne 2

syna

verb

Opphav

norrønt sýna, av sýnn adjektiv ‘synleg, tydeleg’

Tyding og bruk

  1. la sjå;
    peike på;
    Døme
    • syn meg kniven din;
    • du må syne fram teikninga di;
    • ho synte dei rundt i byen;
    • dei har synt både mot og gløggskap;
    • ho våga ikkje å syne seg utandørs;
    • han er ein arbeidskar som det syner etter
  2. bli eller vere synleg;
    kome til syne;
    visast
    Døme
    • merka synest ikkje lenger;
    • sjukdomen syntest ikkje på han
  3. lære frå seg;
    Døme
    • syne samanhengen mellom nynorsken og dialektane;
    • det vil snart syne seg korleis det går
Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers;
    • kokken delte først potetene i små biter;
    • elva deler landskapet i to
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 5), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside