Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

dunder 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk dunner, donder ‘torden’

Betydning og bruk

  1. buldrende lyd;
    Eksempel
    • med dunder og brak
  2. Eksempel
    • gå til dunders

brak

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;
    øredøvende larm;
    Eksempel
    • fjellsiden raste med bulder og brak;
    • trærne falt med dunder og brak;
    • de våknet brått av smell, dunk og brak
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;

Faste uttrykk

  • med et brak
    1. med høy lyd
      • døra ble slått igjen med et brak
    2. i overført betyding: brått og ettertrykkelig
      • møte virkeligheten med et brak;
      • en artist som debuterte med et brak

dundring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dundre;
Eksempel
  • dump dundring fra togene;
  • hissig dundring på inngangsdøra

dunder 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med dunder (2 og dundre (2

Betydning og bruk

alkoholholdig drikk av denaturert sprit og for eksempel mandelolje og rigabalsam

drønn

substantiv intetkjønn

Opphav

av drønne

Betydning og bruk

brå og kraftig lyd, særlig fra ting som støter sammen eller eksploderer;
Eksempel
  • høre kanonenes drønn;
  • de hørte et voldsomt drønn

Nynorskordboka 5 oppslagsord

dunder 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lågtysk dunner, donder ‘tore’

Tyding og bruk

  1. buldrande lyd;
    Døme
    • dunder og brak;
    • no høyrest det dunder og smell
  2. Døme
    • gå til dunders

dundring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dundre;
Døme
  • den sugande dundringa frå fossen;
  • dundring på døra

dunder 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med dundre (2 og dunder (2

Tyding og bruk

alkoholhaldig drikk av denaturert sprit og til dømes mandelolje og rigabalsam

drøn, drønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av drønne

Tyding og bruk

brå og kraftig lyd, særleg frå ting som støyter saman eller eksploderer;
Døme
  • dei høyrde eit høgt drøn;
  • drønet frå skotet fylte rommet

brak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd frå svensk

Tyding og bruk

  1. sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer eller liknande;
    braking;
    Døme
    • velte bordet med dunder og brak;
    • ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida;
    • isen brast med knak og brak
  2. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig verknad;

Faste uttrykk

  • med eit brak
    1. med høg lyd
      • slå døra igjen med eit brak
    2. i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
      • vakne med eit brak;
      • ein forfattar som slo gjennom med eit brak