Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
53 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

nyere tid

Betydning og bruk

Se: ny, tid
  1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  2. de siste årtiene eller århundrene
    Eksempel
    • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
    • kaffe kom først til Norge i nyere tid
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
    • utstyret er av nyere dato;
    • vise fram sin nyeste oppfinnelse
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

pomeranian

substantiv hankjønn

Uttale

pomereiˊnien eller  pomeraˊnian

Betydning og bruk

miniatyrhund som blir cirka 20 cm høy, med spiss snute, lang og strittende pels og halen i en krøll over ryggen
Artikkelside

urnordisk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

felles nordisk språkform (cirka 200–700 e.Kr.) som de nåværende nordiske språkene har utviklet seg fra
Eksempel
  • ordet fins i urnordisk
Artikkelside

hesteigle, hestigle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gråsvart, cirka 15 cm lang igle som holder til i dammer og innsjøer og lever av mark og små vanndyr;
Haemopis sanguisuga
Artikkelside

thranittbevegelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oftest i bestemt form entall: arbeiderbevegelse stiftet cirka 1850 av Marcus Thrane;
jamfør thranitt
Artikkelside

teutoner

substantiv hankjønn

Opphav

av latin teutoni, teutones; beslektet med norrønt þjóð ‘folk’

Betydning og bruk

fram til cirka 100 f.Kr.: person som tilhørte en germansk stamme som opprinnelig kom fra Jylland
Eksempel
  • teutonerne sloss mot romerne
Artikkelside

gammelsvensk

substantiv intetkjønn eller hankjønn

gammalsvensk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for svensk språk i eldre tid, særlig perioden fra cirka 1200 til 1526;
Artikkelside

fornsvensk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svensk språk i eldre tid, spesielt perioden fra cirka 1200 til 1526
Artikkelside

toppdykker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl i dykkerfamilien som blir cirka 50 cm lang, der fuglene om sommeren får en markert halskrage i svartbrunt og en svart, todelt topp;
Podiceps cristatus
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

urnordisk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sams nordisk språkform (cirka 200–700 e.Kr.) som dei noverande nordiske språka har utvikla seg frå
Døme
  • ordet finst i urnordisk
Artikkelside

gammalsvensk, gamalsvensk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for svensk språk i eldre tid, særleg perioden frå cirka 1200 til 1526;
Artikkelside

fornsvensk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

svensk språk i eldre tid, særleg perioden frå cirka 1200 til 1526
Artikkelside

tekopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kopp til å drikke te (1, 2) av, ofte låg, vid og forma som ei halvkule
    Døme
    • kjøpe ein pen tekopp
  2. kopp med te i
    Døme
    • eg naut tekoppen
  3. mengd ein tekopp (1) rommar, brukt som mengdemål i matlaging, cirka 2,5 dl;
Artikkelside

stadion

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

frå gresk stadion ‘løpebane’, opphavleg lengdemål på cirka 190 meter

Tyding og bruk

idrettsanlegg med tribunar
Døme
  • det er friidrettsstemne på stadion
Artikkelside

punktum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av pungere ‘stikke’

Tyding og bruk

  1. skiljeteikn (.) som markerer slutten på ei setning
  2. teikn for forkorting, til dømes i ‘ca.’ for ‘cirka’
  3. skiljeteikn ved tidsuttrykk
    Døme
    • han fekk tida 1.57.05;
    • kl. 11.05
  4. teikn som markerer rekkjetal
    Døme
    • 3. opplag;
    • Harald 5.
  5. i jus: avsnitt mellom to punktumteikn i ein tekst
    Døme
    • § 2 andre ledd tredje punktum

Faste uttrykk

  • setje punktum for
    slutte av
    • dei set punktum for debatten
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Tyding og bruk

  1. som er laga eller komen til for kort tid sidan;
    som berre har vore i bruk ei kort tid;
    motsett gammal
    Døme
    • sykkelen er god som ny;
    • ta på seg nye sko;
    • dei har bygd nytt hus;
    • ho er ny i tenesta;
    • godt nytt år!
  2. ukjend til no
    Døme
    • astronomane oppdaga ei ny stjerne;
    • ho er eit nytt ansikt i politikken
  3. som skil seg ut frå det som har vore før
    Døme
    • ta ei ny vending;
    • eit nytt og betre liv
  4. som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
    Døme
    • ei ny regjering;
    • byrje å skrive på ny linje
  5. som kjem att i ei anna form, til dømes omarbeidd, forbetra, auka eller liknande;
    fornya
    Døme
    • ho starta att med nye krefter;
    • bli rekna som ein ny Ibsen;
    • boka kom i ny utgåve

Faste uttrykk

  • den nye verda
    dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
  • frå nytt av
    frå byrjinga av
  • nyare tid
    1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    2. dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på ny
    om igjen
    • oppdag heimbyen din på ny!
    • ho las boka på nytt
  • på nytt lag
    på ny
    • slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
Artikkelside

pluss minus

Tyding og bruk

brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
Sjå: pluss
Døme
  • turen tek pluss minus sju timar;
  • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

nyare tid

Tyding og bruk

Sjå: ny, tid
  1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
  2. dei siste tiåra eller hundreåra
    Døme
    • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
    • den beste filmen frå nyare tid
Artikkelside