Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

prakkes

verb

Betydning og bruk

ha bry med;
Eksempel
  • her slipper de å prakkes med ugress;
  • de praktes for å få alt på samme lass

bal

substantiv intetkjønn

Opphav

av bale

Betydning og bruk

bale

verb

Uttale

baˋle

Opphav

beslektet med islandsk bala ‘henge med, holde seg i live’ og færøysk balast ‘holde ut’

Betydning og bruk

streve, anstrenge seg
Eksempel
  • de ble liggende på rygg og bale;
  • hva er det du baler med?

bakse

verb

Opphav

fra tysk ‘tumle med’

Betydning og bruk

flytte, skyve, velte (noe tungt) med slit og strev;
Eksempel
  • bakse med en stor stein;
  • de fikk bakset henne inn i bilen;
  • elgen kom baksende ut fra skogen

hardbalen

adjektiv

Opphav

av hard og bale

Betydning og bruk

som tåler mye;
hardfør, robust
Eksempel
  • en seig og hardbalen kar;
  • hardbalne planter

balere

verb

Betydning og bruk

  1. streve (bråkende)
  2. Eksempel
    • rygge og balere med bilen

belje 1

verb

Opphav

norrønt belja; beslektet med bale

Betydning og bruk

Eksempel
  • unger som beljer;
  • oksen stod og beljet

base 3

verb

Opphav

beslektet med lavtysk basen ‘tale, handle ubesindig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • base og mase
  2. tumle, velte seg, leke
    Eksempel
    • base i snøen

plundre

verb

Betydning og bruk

ha bry med;
Eksempel
  • plundre med å få i gang motoren

Nynorskordboka 26 oppslagsord

fikte

fikta

verb

Opphav

jamfør fekte

Tyding og bruk

  1. slå kring seg;
    Døme
    • fikte med armane
  2. gjere kjappe rørsler
    Døme
    • fikte og slå
  3. ha mykje å stå i
    Døme
    • fikte for føda;
    • fikte seg fram
  4. Døme
    • fikte med sverdet
  5. Døme
    • fikte for livet

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
    forme ein replikk
    Døme
    • turnere replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. husere, herje, bråke, bale
    Døme
    • det er fælt kor de turnerer

tvage

tvaga

verb
kløyvd infinitiv: tvaga

Tyding og bruk

  1. særleg: vaske (klede, tøy) i varmt vatn
  2. late vatnet, pisse

prakkast

verb

Tyding og bruk

Døme
  • ho gav seg til å prakkast med detaljane;
  • han prakkast lenge for å få i gang traktoren

gnike, gnikke

gnika, gnikka

verb
kløyvd infinitiv: gnika, gnikka

Opphav

samanheng med gni

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnike og skrubbe gryta rein;
    • pusse og gnike på sølvtøyet;
    • gnike seg mot noko;
    • gnike og gnu
  2. gni så det kjem ein skjerande lyd
    Døme
    • gnike på fela
  3. Døme
    • gnike og arbeide
  4. Døme
    • gnike og be
  5. spinke og spare;
    vere gjerrig
    Døme
    • gnike og spare

balesam

adjektiv

Opphav

av bale og -sam

Tyding og bruk

Døme
  • eit vrangt og balesamt liv

murke

murka

verb

Opphav

jamfør mure (3

Tyding og bruk

  1. pusle, streve eller bale jamt og smått
    Døme
    • murke med sitt

Faste uttrykk

  • murke på
    vere flittig

kave 3

kava

verb
kløyvd infinitiv: kava

Opphav

norrønt kafa ‘dukke’; samanheng med kav (1

Tyding og bruk

  1. slå eller fekte rundt seg med armar og bein;
    gjere ivrige rørsler med armar og bein
    Døme
    • han kava rundt i vatnet;
    • ho kavar seg gjennom myra
  2. Døme
    • han kavar mykje med barna

Faste uttrykk

  • kave seg opp
    bli stressa;
    ause seg opp
    • du kavar deg opp over ingenting;
    • han kava seg veldig opp før eksamen

belje

belja

verb
kløyvd infinitiv: belja

Opphav

norrønt belja; samanheng med bale

Tyding og bruk

Døme
  • oksen stod og belja;
  • ungane beljar

balere

balera

verb

Uttale

baleˊre

Opphav

av eldre nederlandsk bal(l)eren ‘danse, trampe, ståke’, av gammalfransk baler ‘danse’; samanheng med ball (2

Tyding og bruk

  1. streve (bråkande)
  2. Døme
    • banne og balere