Bokmålsordboka
brøle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brøle | brøler | brølte | har brølt | brøl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| brølt + substantiv | brølt + substantiv | den/det brølte + substantiv | brølte + substantiv | brølende |
Betydning og bruk
- om større dyr: utstøte en kraftig og dyp lyd
Eksempel
- løven brøler
- om person: rope, skrike
Eksempel
- brøle ut en ordre;
- brøle av latter
- om naturfenomener og maskiner: gi fra seg en sterk lyd
Eksempel
- motoren brøler