Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3185 treff

Bokmålsordboka 1584 oppslagsord

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘fra Alpene’

Betydning og bruk

  1. som gjelder, kommer fra Alpene eller andre fjellstrøk
    Eksempel
    • den alpine sone;
    • alpin vegetasjon
  2. som gjelder slalåm, utfor og lignende
    Eksempel
    • alpin skisport

Faste uttrykk

Artikkelside

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Eksempel
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Eksempel
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Eksempel
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Eksempel
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    1. be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    2. arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    3. i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen
Artikkelside

Milorg

egennavn

Opphav

forkorting for navnet Militærorganisasjonen

Betydning og bruk

norsk militær motstandsorganisasjon som utgjorde hovedtyngden av hjemmestyrkene under andre verdenskrig
Artikkelside

bonusfamilie

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på personer en i utgangspunktet ikke er i familie med, men har en familiær relasjon til
Eksempel
  • julaften feires med familie og bonusfamilie;
  • med sin andre kone fikk han også en stor bonusfamilie
Artikkelside

ditten

substantiv hankjønn

Opphav

utvidet form av ditt

Faste uttrykk

  • ditten og datten
    det ene og det andre, ditt og datt
    • han ble lovet ditten og datten
Artikkelside

underslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lovbrudd der en tilegner seg penger eller andre ting en har ansvar for, og bruker dem til egen vinning;
Eksempel
  • begå underslag;
  • hun ble tiltalt for underslag på over tre millioner kroner
Artikkelside

myk, mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Betydning og bruk

  1. som lett gir etter for trykk;
    motsatt hard (1)
    Eksempel
    • mykt smør;
    • mykt skinn;
    • jeg sover helst på en myk madrass;
    • sette seg i den mykeste stolen
    • brukt som adverb:
      • sitte mykt i den nye stolen
  2. Eksempel
    • få en myk overgang til pensjonisttilværelsen
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppet mykt
  3. ledig, smidig;
    motsatt stiv (1)
    Eksempel
    • en myk gren;
    • være myk i kroppen
  4. ettergivende, føyelig;
    ydmyk;
    veik
    Eksempel
    • gjøre seg myk;
    • få noen til å bli myk;
    • bli myk som voks
  5. som gjelder følelser og livskvalitet;
    som legger vekt på omsorg for og hensyn til andre
    Eksempel
    • myke verdier;
    • vise fram de mykere sidene sine

Faste uttrykk

  • bløtt/mykt stål
  • myk mann
    mann som (bevisst) går mot den tradisjonelle mannsrollen
  • myke trafikanter
    fotgjengere og syklister
  • mykt vann
    kalkfattig vann;
    bløtt vann
Artikkelside

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dyktig, klok, god’

Betydning og bruk

  1. lett å omgås med;
    Eksempel
    • være snill og medgjørlig;
    • vær nå snill gutt!
    • en snill hest;
    • være blant de snilleste i klassen
  2. god, kjærlig
    Eksempel
    • en snill og omsorgsfull far;
    • du må være litt snillere med lillebroren din
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gavmild
    Eksempel
    • få noe av en snill onkel
  4. vennlig, forekommende
    Eksempel
    • snille og hjelpsomme naboer;
    • vil du være så snill å gjøre meg en tjeneste?
  5. i utrop:
    Eksempel
    • men snille deg, det kan da ikke du noe for!
    • skjenk i kaffe, er du snill!

Faste uttrykk

  • vær så snill
    brukt i spørsmål der en ber andre om noe;
    til forskjell fra vær så god
    • kan jeg få litt vann, vær så snill?
Artikkelside

sky/hate som pesten

Betydning og bruk

gjøre alt for å unngå;
mislike sterkt;
Se: pest
Eksempel
  • hun tar utfordringer andre ville skydd som pesten;
  • han hater trening som pesten
Artikkelside

pest

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin pestis

Betydning og bruk

  1. smittsom sykdom med stor dødelighet
  2. stor plage;
    Eksempel
    • narkotikabruken er en pest for vårt samfunn

Faste uttrykk

  • en pest og en plage
    svært plagsom
    • alt papirarbeidet er en pest og en plage
  • sky/hate som pesten
    gjøre alt for å unngå;
    mislike sterkt
    • hun tar utfordringer andre ville skydd som pesten;
    • han hater trening som pesten
  • velge mellom pest og kolera
    velge mellom to onder
Artikkelside

Nynorskordboka 1601 oppslagsord

tenarmaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

datamaskin som lagrar innhald og leverer det til andre datamaskinar;
Artikkelside

tenar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þénari

Tyding og bruk

  1. person tilsett i større hushald for å varte opp herskapet og greie med praktiske gjeremål
    Døme
    • eit herskapeleg hus med mange tenarar;
    • ein trufast tenar for dronninga
  2. i overført tyding: person som følgjer viljen til noko eller nokon
    Døme
    • ein tenar for folket;
    • ein audmjuk tenar for Herren
  3. datamaskin som lagrar og leverer innhald til andre datamaskinar;
    Døme
    • ein tenar med mange prosessorar
Artikkelside

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘frå Alpane’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, kjem frå Alpane eller andre fjellstrøk
    Døme
    • den alpine sona;
    • alpin vegetasjon;
    • alpine busetjingar
  2. som gjeld (stor)slalåm og utfor på ski
    Døme
    • alpin skisport

Faste uttrykk

Artikkelside

tysdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tý(r)sdagr ‘dag for guden Ty’; etter latin dies Martis ‘dag for guden Mars’

Tyding og bruk

andre dagen i veka;
forkorta ty.
Døme
  • tysdag morgon;
  • tysdag 12. mars;
  • den fyrste tysdagen i månaden
Artikkelside

flesk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flesk; truleg samanheng med flis (1 , opphavleg ‘noko avskore’

Tyding og bruk

  1. feittlag på dyr eller person
    Døme
    • steikt flesk;
    • skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • selje flesk
    ha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
  • sitje på flesket
    ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
    • informasjonen er smør på flesk
Artikkelside

flette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flétta; samanheng med flette (4

Tyding og bruk

noko som er fletta (4, særleg hår
Døme
  • ho har lange fletter

Faste uttrykk

  • ... fletta av nokon/noko
    gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
    • bandet speler fletta av dei fleste;
    • ho køyrde fletta av konkurrentane;
    • dei irriterte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    1. om alkohol: verke raskt
      • boblene gjekk rett i fletta på meg;
      • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
    2. påverke sterkt
      • låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane;
      • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
  • koste fletta
    vere svært dyrt
    • desse mikrofonane kostar fletta;
    • slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
  • vill i fletta
    opprømt, øsen
    • katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta;
    • dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta
Artikkelside

flaske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flaska; truleg samanheng med flette (4 , opphavleg ‘behaldar med nettverk kring’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma behaldar med trong opning øvst, særleg brukt til å ha drikkevarer eller andre væsker i
    Døme
    • saft på flaske;
    • drikke av flaska
  2. innhald i ei flaske (1, 1)
    Døme
    • drikke opp heile flaska
  3. om eldre forhold: lagga trekar

Faste uttrykk

Artikkelside

ordbokredaktør

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør redaktør

Tyding og bruk

person som utarbeider definisjonar av ord og andre opplysningar (til dømes bøying og etymologi) om ord i ei ordbok;
Artikkelside

døme 2, dømme

døma, dømma

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Tyding og bruk

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Døme
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Døme
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Døme
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Døme
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Faste uttrykk

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta
Artikkelside

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

  1. som lett gjev etter for trykk;
    motsett hard (1)
    Døme
    • mjukt brød;
    • mjukt skinn;
    • eg søv best på ei mjuk pute;
    • setje seg i den mjukaste stolen
    • brukt som adverb:
      • liggje mjukt og godt
  2. Døme
    • ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppa mjukt
  3. ledig, smidig;
    motsett stiv (1)
    Døme
    • ei mjuk grein;
    • vere mjuk i kroppen
  4. ettergjevande, føyeleg;
    audmjuk;
    veik
    Døme
    • bli mjuk etter ei overhaling;
    • gjere seg mjuk;
    • få nokon til å bli mjuk
  5. som gjeld kjensler og livskvalitet;
    som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
    Døme
    • mjuke verdiar;
    • han har òg mjukare sider

Faste uttrykk

  • mjuk mann
    mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
  • mjuke trafikantar
    fotgjengarar og syklistar
  • mjukt stål
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn
Artikkelside