Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
56 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

åre 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ár

Betydning og bruk

  1. redskap til å ro eller padle med som er formet som en stokk med en bladformet utvidelse i den ene enden (til roing) eller i begge ender (til padling)
    Eksempel
    • en båt med både årer og seil
  2. liten fjøl eller plate som ligner en åre (1, 1) med nummer på, brukt i utlodding i stedet for nummerlapper
    Eksempel
    • salget av årer gikk strykende

Faste uttrykk

  • dra/legge inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside

åre 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æðr

Betydning og bruk

  1. kanal som leder blod eller lymfe i en menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal som leder væske til de forskjellige delene av planten
  3. vei med mye ferdsel
  4. Eksempel
    • ha en poetisk åre
  5. kanal eller hulrom under jordoverflaten som det kan flyte vann gjennom;
    jamfør vannåre
  6. gang eller kanal i fjell eller jord fylt med et annet (og mer verdifullt) stoff enn omgivelsene
  7. smal stripe med annen farge enn omgivelsene i en flate
    Eksempel
    • mørke årer i marmoren
  8. hul ribbe i insektvinge
Artikkelside

åre 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt árinn; samme opprinnelse som arne

Betydning og bruk

om eldre forhold: åpent ildsted uten skorsteinspipe midt på gulvet i ljorestue eller røykstue
Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy til vanns med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro over fjorden;
    • ro turister over vannet
  2. drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
    Eksempel
    • han ror i Stamsund
  3. gjøre bevegelser som ligner på det å ro (4, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
    bortforklare
    Eksempel
    • politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter en viss innsats
    • bedriften prøver å ro i land avtalen;
    • fotballaget rodde seieren trygt i land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
  • ro seg ut av
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
    • de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene
Artikkelside

-æring

substantiv hankjønn

Opphav

av åre (1

Betydning og bruk

suffiks i ord for båter med så mange årer som førsteleddet sier;
i ord som seksæring og tiæring
Artikkelside

rom 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rúm

Betydning og bruk

  1. del av bygning, avgrenset av vegger, gulv og tak;
    Eksempel
    • leiligheten har fire rom og kjøkken;
    • et stort rom;
    • rydde rommet
  2. mer eller mindre atskilt del av en større beholder;
    Eksempel
    • det var tre rom i kista;
    • en lommebok med fire rom
  3. i overført betydning: del av virksomhet eller kunnskap;
    Eksempel
    • mediene bør skille mellom det private og det offentlige rom
  4. utstrekning i tre dimensjoner;
    Eksempel
    • det var et åpent rom mellom husene;
    • det var rom til 45 personer i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført betydning: plass til følelser eller tanker
    Eksempel
    • gi gleden rom;
    • det var ikke rom for tvil;
    • gi rom for ulike meninger
  6. i bestemt form entall: universet
    Eksempel
    • stjernemylderet ute i rommet
  7. i robåt: del foran, mellom og bak toftene med plass til ett par årer
Artikkelside

robåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

båt som en driver fram ved å ro med årer
Artikkelside

sjalupp

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, opprinnelig ‘nøtteskall’

Betydning og bruk

båt med årer eller seil brukt til å frakte folk til og fra større (krigs)skip
Artikkelside

tiæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør -æring

Betydning og bruk

robåt med ti årer;
Artikkelside

sekskeiping

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

båt med seks par keiper og seks par årer
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr

Tyding og bruk

  1. kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsel
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom;
    jamfør vassåre
  6. gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. hol ribbe i insektveng
Artikkelside

færing

substantiv hankjønn

Opphav

av fire (1 og åre (1

Tyding og bruk

robåt med to par årer
Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro over fjorden;
    • ro folk ut til øya
  2. vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
    Døme
    • sonen ror i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (4, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
    bortforklare
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han har rodd fiske i årevis
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter ein viss innsats
    • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
    • dei rodde arrangementet trygt i land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
  • ro seg ut av
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
    • forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane
Artikkelside

-æring 1

substantiv hankjønn

Opphav

av åre (1

Tyding og bruk

suffiks i ord for båtar med så mange årer som førsteleddet fortel om;
i ord som seksæring og tiæring
Artikkelside

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
    Døme
    • leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken;
    • rommet var stort;
    • gå ut av rommet
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
    Døme
    • det var tre rom i kista;
    • ei veske med fire rom
  3. i overført tyding: del av verksemd eller kunnskap;
    Døme
    • denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
  4. utstrekning i tre dimensjonar;
    Døme
    • det var eit ope rom mellom husa;
    • det var rom til 45 i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført tyding: plass til kjensler, tankar eller liknande
    Døme
    • gje gleda rom;
    • gje rom for tankane;
    • det var ikkje rom for tvil
  6. i bunden form eintal: universet
    Døme
    • stire ut i rommet
  7. i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer
Artikkelside

robåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

båt som ein driv fram ved å ro med årer
Artikkelside

sjalupp

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg ‘nøtteskal’

Tyding og bruk

båt med årer eller segl brukt til å føre folk til eller frå større (krigs)skip
Artikkelside

tiæring

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -æring (1

Tyding og bruk

robåt med ti årer;
Artikkelside

seksæring

substantiv hankjønn

Opphav

av seks og -æring (1

Tyding og bruk

open båt med tre par årer
Artikkelside