Bokmålsordboka
keip
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en keip | keipen | keiper | keipene |
Opphav
norrønt keiprBetydning og bruk
- vinkelformet trestykke på båtripe for feste av åre
- tverrtre på tømmerslede