Avansert søk

207 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

elskerinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kvinne som en person har et seksuelt forhold til uten at de er gift eller samboende;
    jamfør elsker (1)
    Eksempel
    • ha en hemmelig elskerinne
  2. kvinnelig elsker (2)
    Eksempel
    • være en dårlig elskerinne

elsker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elskari

Betydning og bruk

  1. mann som en person har et seksuelt forhold til uten at de er gift eller samboende
    Eksempel
    • hun har en yngre elsker;
    • han ønsket seg en elsker
  2. person som har et seksuelt forhold til en annen;
    person i egenskap av seksualpartner
    Eksempel
    • de er ektefeller og elskere;
    • en god elsker;
    • en dårlig elsker;
    • lykkelige mennesker er bedre elskere
  3. person som liker noe svært godt;
    Eksempel
    • en elsker av klassisk musikk

giftstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i kjemi: stoff som skader eller dreper en organisme;

giftblanding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å blande gift
  2. blanding som inneholder gift

giftblander

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som blander eller lager til gift

giftmord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mord utført ved hjelp av gift

giftmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

etikett med dødninghode eller ordet ‘gift’ på emballasje som inneholder gift

giftkjertel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

på dyr: kjertel som produserer og skiller ut gift

giftig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som inneholder gift (1
    Eksempel
    • giftige gasser;
    • giftig sopp
  2. som skader med gift (1
    Eksempel
    • giftige slanger
  3. i overført betydning: ondskapsfull, spydig
    Eksempel
    • giftige bemerkninger;
    • ha en giftig tunge

giftampulle

substantiv hankjønn

Opphav

av gift (1

Betydning og bruk

Nynorskordboka 101 oppslagsord

grasenke, grasenkje

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; frå lågtysk opphavleg ‘jente som er vorten forført ute i det fri og deretter etterlaten’

Tyding og bruk

gift kvinne som partnaren for tida er bortreist frå
Døme
  • ho er grasenkje for tida

giftarmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2

Tyding og bruk

  1. det å gifte seg;
    Døme
    • borgarleg giftarmål
  2. det å vere gift;
    Døme
    • eit lykkeleg giftarmål

giftekniv

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • Kirsten giftekniv
    (etter L. Holberg) person som går inn for å få nokon gift

giftblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blande gift
  2. blanding som inneheld gift

giftmord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mord utført med hjelp av gift

giftblandar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som blandar eller lagar til gift

gifttann

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tann som fører gift frå giftkjertel

giftstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i kjemi: stoff som skader eller drep ein organisme;

giftmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særskilt merke med daudinghovud eller ordet ‘gift’ på emballasje som inneheld gift

giftkjertel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

på dyr: kjertel som produserer og skil ut gift