Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
450 treff
Bokmålsordboka
209
oppslagsord
sjampanjeglass
,
champagneglass
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
glass med høy stett og med vid
eller
svært høy og smal klokke til å drikke sjampanje av
Artikkelside
klunk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klunke
Betydning og bruk
liten melodi eller klang
Eksempel
ta en
klunk
på gitaren
liten mengde drikke
;
slurk
Eksempel
ta seg en
klunk
av flaska
;
ta med seg en
klunk
på festen
Artikkelside
mineral
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
middelalderlatin
mineral
(
e
), av
minera
‘metallåre’
;
beslektet
med
mine
(
2
II)
Betydning og bruk
fast, uorganisk stoff av ensartet kjemisk sammensetning som fins i jordskorpa
Eksempel
bergartene er oppbygd av
mineraler
;
feltspat og kvarts er
mineraler
grunnstoff som en må tilføre kroppen gjennom mat og drikke
Eksempel
vitaminer og mineraler er viktig for helsa vår
Artikkelside
limejus
,
limejuice
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
laiˊmjus
Opphav
av
lime
(
2
II)
Betydning og bruk
saft av
lime
(
2
II
, 1)
Eksempel
drikke
limejus
Artikkelside
kost
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kostr
;
av
lavtysk
‘utgift (til føde)'
Betydning og bruk
mat og drikke
;
føde
(
1
I)
Eksempel
få god
kost
som etterledd i ord som
gjestebudskost
opphold med mat og drikke
Eksempel
ha noen i
kosten
;
kost
og losji
i overført betydning
: åndelig føde
;
underholdning
Faste uttrykk
hard kost
noe som er vanskelig å godta eller fordøye
kritikken var hard kost
tung kost
noe som er vanskelig å forstå eller tilegne seg
boka var tung kost
Artikkelside
kose
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kause
;
påvirket av
tysk
(
lieb
)
kosen
‘kjæle’
Betydning og bruk
ha det hyggelig, nyte velværet
Eksempel
de koste seg virkelig i ferien
;
drikke kaffe og
kose
seg
kjæle
,
kjærtegne
Eksempel
kose
med hunden
;
paret satt og koste i sofaen
gjøre det hyggelig
Eksempel
kose
for en
Artikkelside
kremkake
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bløtkake
Eksempel
drikke kaffe og spise kremkake
Artikkelside
liv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
líf
;
beslektet
med
leve
(
2
II)
Betydning og bruk
det å leve
;
levende tilstand, eksistens, tilværelse
Eksempel
holde
liv
i noe
;
berge
livet
;
risikere
liv
og lemmer
;
ta
livet
av noen
;
ta sitt eget
liv
;
kjempe for
livet
;
livet
gikk videre
;
ta livet med ro
;
det gjelder
livet
;
bøte med
livet
;
sveve mellom
liv
og død
;
det er liv om å gjøre
;
er det liv på andre planeter?
livlig aktivitet
;
livskraft, energi, iver
Eksempel
et yrende
liv
;
en skildring full av
liv
levetid
Eksempel
et langt
liv
;
ikke drive det til noe særlig i livet
;
det er mitt
livs
sjanse
;
bo på samme sted hele
livet
;
det er det verste jeg har hørt i hele mitt
liv
måte å leve på
;
livsform
Eksempel
et rolig
liv
;
leve sitt eget
liv
;
et
liv
i luksus
;
liv
og levnet
;
livet
i gamle dager
som etterledd i ord som
hundeliv
område for menneskelig aktivitet
Eksempel
i det praktiske
liv
som etterledd i ord som
arbeidsliv
følelsesliv
næringsliv
moro, leven
Eksempel
er det noe
liv
i byen?
noe som lever
;
levende skapning
Eksempel
det var ikke et
liv
å se
som etterledd i ord som
dyreliv
planteliv
tenkt tilværelse etter døden
Eksempel
i det neste
liv
;
tro på et liv etter døden
kropp
Eksempel
få seg en skrekk i livet
;
har du ingen følelser i livet
(nedre del av) overkropp
;
midje
Eksempel
være lang i
livet
;
være smal om
livet
;
buksa er vid i
livet
;
ta noen om
livet
mage, buk
Eksempel
få litt mat i
livet
livmor
Eksempel
barnet i mors
liv
(ermeløst) klesplagg som dekker overkroppen
Eksempel
bunaden har rødt
liv
og svart stakk
som etterledd i ord som
kjoleliv
snøreliv
Faste uttrykk
aldri i livet
absolutt ikke
blåse liv i
få i gang igjen
blåse liv i fredsprosessen
det evige liv
livet etter døden
tro på Gud og det evige liv
gå på livet løs
gå hardt for seg
ha livets rett
ha eksistensberettigelse
ha ni liv
opprinnelig om katter: være seiglivet
holde fra livet
holde (noen) på avstand
i levende live
i levende tilstand
jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
i virkeligheten
de fikk se løver i levende live
i live
levende, virksom, i funksjon
holde seg i live
;
de ble funnet i live
ikke eie skam i livet
ikke ha skamfølelse for noe
kjenne liv
kjenne fosteret bevege seg
komme nærmere inn på livet
bli bedre kjent med
leve livet
nyte livet
de lever livet i Spania
liv i leiren
liv og oppstyr i flokken
liv og lære
det en gjør, og det en sier en bør gjøre
;
teori og praksis
hos han er det langt mellom liv og lære
liv og røre
livlig virksomhet
;
aktivitet
det er liv og røre i hovedgata
;
her er det alltid liv og røre
livs levende
tydelig i live
;
lys levende
med liv og sjel
helt og fullt
gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
på liv og død
som gjelder livet
;
som står om overlevelse
en kamp på liv og død
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
sette livet inn
risikere å dø
soldatene satte livet inn for fedrelandet
sette livet til
miste livet (i ulykke
eller lignende
)
sette til livs
spise og drikke
;
fortære
sette ut i livet
sette i verk
;
realisere en plan
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
stå om livet
være fare for at noen kan dø
infeksjonen er så alvorlig at det kan stå om livet
være svært viktig for å kunne fortsette med en aktivitet
det står om livet for verftet
stå til liv
gå (ganske) bra
til live
til en aktiv og levende tilstand
vekke drømmen til live
;
vulkanen har våknet til live
;
en idé kommer til live
ville til livs
ønske eller forsøke å ta livet av
mange vil ulven til livs
få slutt på
han vil rasismen til livs
være liv laga
være levedyktig
;
ha en framtid
prosjektet er liv laga
være ute på livet
feste, rangle
Artikkelside
sette til livs
Betydning og bruk
spise og drikke
;
fortære
;
Se:
liv
Artikkelside
litt
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
litt
, av
lítit
‘lite’
Betydning og bruk
ikke mye, noe, en del
Eksempel
kjøpe
litt
mat
;
drikke
litt
vann
ofte som
substantiv
:
hun vet
litt
om politikk
–
ofte: nokså mye
;
litt
om senn,
litt
etter
litt
–
smått om senn, gradvis
;
han er
litt
av en snobb
–
en stor snobb
;
de fikk bare
litt
av arven
;
litt
av hvert
som
adverb
:
Eksempel
for
litt
siden
;
litt
før, etter
;
litt
for mye av det gode
;
vent
litt
!
–
en liten stund
;
stilen er
litt
for kort
Faste uttrykk
om litt
om en liten stund
Artikkelside
Nynorskordboka
241
oppslagsord
setje til livs
Tyding og bruk
ete og drikke
;
fortære
;
Sjå:
liv
Artikkelside
litt
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
lítt
, samandrege av
lítit
‘lite’
Tyding og bruk
ikkje mykje, noko, ein del
Døme
drikke litt vatn
;
litt pengar
ofte
substantivisk
:
dei fekk berre litt av arven
;
han er litt av ein snobb
–
ofte: ein stor snobb
;
litt etter litt, litt etter kvart, litt om senn
–
smått om senn, gradvis
adverb
:
Døme
litt annleis
;
litt for mykje
;
vent litt!
–
vent ei lita stund!
litt før, etter
;
for litt sidan
Faste uttrykk
litt av kvart
mangt slag
;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
om litt
om ei lita stund
Artikkelside
fastekur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fråhald frå mat (og drikke) brukt som legeråd
Artikkelside
kjøpskål
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: skål som stadfestar ein handel
Døme
drikke kjøpskål
Artikkelside
køyre i seg
Tyding og bruk
sluke mat eller drikke
;
Sjå:
køyre
Artikkelside
køyre
køyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
keyra
Tyding og bruk
styre køyretøy, maskin eller liknande
Døme
køyre bil
;
dei skal lære å køyre gravemaskin
;
køyre
hest
;
bussen har køyrt i grøfta
frakte eller skysse med eit køyretøy
Døme
køyre
stein i trillebåra
;
eg kan køyre deg heim etterpå
om køyretøy: vere i fart
;
gå
(
1
I
, 5)
,
trafikkere
(1)
Døme
bussen
køyrer
kvar dag
reise eller fare med eit køyretøy
Døme
køyre
forbi
;
køyre
heim
;
køyre
landevegen
;
bilen
køyrer
i 80 km/t
;
dei
køyrde
ti mil
halde i gang
;
drive
(
3
III
, 4)
Døme
fabrikken køyrde tre skift
;
køyre på for fullt
setje i gang
;
gjennomføre
Døme
kinoen køyrer filmen fleire gonger
;
operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen
;
dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
renne
(
4
IV
, 2)
,
ake
(2)
Døme
dei
køyrer
slalåm
;
køyre
på rattkjelke
støyte
(1)
,
stikke
(
2
II
, 1)
Døme
køyre
kniven i noko
;
køyre
noko fast
skubbe
(1)
,
kaste
(
2
II
, 1)
Døme
køyre
nokon på dør
Faste uttrykk
kome ut å køyre
råke ut i vanskar
køyre hardt
presse ein motor opp i høg yting
drive nokon hardt
;
oppsede
køyre i seg
sluke mat eller drikke
køyre inn
ta i bruk noko nytt og få det til å fungere
;
jamfør
innkøyring
(3)
køyre inn det nye systemet
ta att eit forsprang
;
nå att
ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa
;
dei håper å køyre inn forseinkinga
køyre noko i grøfta
øydeleggje noko
;
vanstyre
dei køyrde verksemda i grøfta
køyre opp
setje veg i stand slik at ein kan køyre på han
;
brøyte
han køyrer opp skiløyper kvar vinter
ta sertifikat
køyre over
ta luven frå
;
valse ned
køyre seg fast
bli ståande, ikkje kome lenger
;
kome opp i store vanskar
Artikkelside
forpleie
forpleia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
for-
(
2
II)
og
pleie
(
2
II)
Tyding og bruk
syte for mat og drikke
Døme
forpleie gjestene
;
huse og forpleie arbeidsfolket
Artikkelside
forpleiing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å passe på og stelle med nokon
;
pleie
(
1
I)
,
pass
(
4
IV)
,
stell
(2)
Døme
ta nokon i forpleiing
;
få god forpleiing
;
ha ein hest i forpleiing
mat og drikke, ofte til gjester og arbeidsfolk
;
kost
(
3
III
, 1)
,
pensjon
(2)
Døme
ha full forpleiing om bord i skipet
Artikkelside
koks
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kouwese
‘skaftause’
Tyding og bruk
lita ause eller skål med skaft
eller
hank
Døme
drikke av ei koks
metallkjerald (med to hankar)
;
balje, vaskefat
Døme
fylle vatn i koksa
Artikkelside
krus
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krús
;
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
drikkekar med hank
Døme
drikke eit krus øl
;
fylle kruset
som etterledd i ord som
pappkrus
ølkrus
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 25
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100