Avansert søk

4886 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

Nynorskordboka 4882 oppslagsord

gløymsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gløyme eller vere gløymd
Døme
  • den gamle melodien vart henta fram frå gløymsla;
  • han kjempar mot gløymsla

gløyme 2

gløyma

verb

Opphav

norrønt gleyma av glaumr ‘overstadig glede’, opphavleg ‘vere overstadig lystig (og derfor forsøme)

Tyding og bruk

  1. ikkje hugse;
    la gå or minnet
    Døme
    • eg har gløymt korleis eg gjer det;
    • henne gløymer eg aldri;
    • dei hadde gløymt kva dei krangla om
  2. leggje att ved eit uhell
    Døme
    • gløyme paraplyen på bussen;
    • eg gløymde att matpakka heime
  3. ikkje gjere;
    forsøme, unnlate
    Døme
    • gløyme å sløkkje lyset;
    • gløyme pliktene sine
  4. ikkje bry seg om eller ta omsyn til;
    ikkje tenkje på
    Døme
    • gløyme gammal fiendskap;
    • gløym det!
    • vi har lett for å gløyme dei eldre;
    • kjenne seg gløymd av samfunnet

Faste uttrykk

  • gløyme seg sjølv
    gjere noko utan å tenkje på eigen fordel;
    vere usjølvisk
  • gløyme seg
    gjere noko utan å tenkje seg om

glø, gløde

gløda

verb

Opphav

norrønt glǿða; av glo (1

Tyding og bruk

  1. lyse på grunn av sterk oppvarming;
    brenne utan flamme;
    lyse raudt
    Døme
    • omnen glør;
    • det glør framleis i bålet;
    • kveldssola glødde i tretoppane
  2. hete (opp)
    Døme
    • glø opp jern
  3. vere eller gjere eldhuga;
    brenne, ivre
    Døme
    • glø for saka

glup 2

adjektiv

Opphav

av glup (1 og glupe

Tyding og bruk

  1. framifrå, flink, gløgg, smart
    Døme
    • glupe elevar;
    • vere glup i engelsk;
    • dei fekk ein glup idé

glimre

glimra

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

  1. kaste skinande glans;
    skine sterkt;
  2. merkje seg ut;
    briljere, imponere
    Døme
    • glimre med kunnskapane sine

Faste uttrykk

  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fråvær
    utmerkje seg ved ikkje å vere til stades

glede 2, gle

gleda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gleðja; av glad (2

Tyding og bruk

gjere glad
Døme
  • glede nokon med eit brev;
  • det gleder meg å høyre at du har det bra

Faste uttrykk

  • glede seg for tidleg
    glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
  • glede seg til
    sjå fram til med glede
    • gleder du deg til i morgon?
    • eg har gledd meg til dette sidan eg var lita!
  • glede seg
    vere eller bli glad;
    vise eller oppleve glede
    • han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom;
    • vi gleder oss saman med dykk

glede 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gleði; av glad (2

Tyding og bruk

  1. kjensle av å vere glad og tilfreds;
    lykke, hygge, velnøye, frygd
    Døme
    • gråte av glede;
    • eg gjer det med glede;
    • vere til glede for andre;
    • dei hadde gleda av å treffe henne fleire gonger;
    • mange nordmenn finn glede i å vere ute i naturen
  2. noko som skaper glede (1, 1)
    Døme
    • livet byr på mange gleder;
    • barna er den største gleda vi har

gløymske

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere gløymsk;
    dårleg minne
    Døme
    • vere plaga med gløymske
  2. Døme
    • berge noko frå gløymska

gløggskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere gløgg (2
Døme
  • ho viser stor gløggskap

glohersk

adjektiv

Opphav

truleg av glo (1 brukt forsterkande, og hersk eller hesk

Tyding og bruk

svært lysten;
Døme
  • vere glohersk etter brennevin;
  • eg er ikkje så glohersk på slik mat