Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

Nynorskordboka 16 oppslagsord

behovsprøvd

adjektiv

Opphav

av behovsprøve

Tyding og bruk

prøvd, kontrollert mot ein gjennomgang av behov
Døme
  • ein behovsprøvd stønad;
  • behovsprøvd fri rettshjelp;
  • behovsprøvde låne- og tilskotsordningar

uprøvd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje har prøvd
    Døme
    • ein uprøvd veg, måte;
    • det duger (el. gjeld) ikkje uprøvd
  2. Døme
    • ein ung og uprøvd kandidat

rettsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hjelperåd (til dømes anke, kjæremål, søknad om ny førehaving) som kan nyttast for å få ei rettsavgjerd prøvd på nytt

drukne

drukna

verb

Opphav

norrønt drukna; samanheng med drikke (3

Tyding og bruk

  1. døy ved å bli kvelt i vatn;
    Døme
    • drukne i elva;
    • ein mann vart funnen drukna
  2. drepe ved å kvele i vatn
    Døme
    • ho var tiltalt for å ha prøvd å drukne broren sin i badekaret;
    • drukne seg
  3. bli overlest, graven ned eller overdøyvd;
    forsvinne eller bli mindre eller svakare
    Døme
    • drukne i arbeid;
    • hovudpoenget druknar i detaljar;
    • vokalen druknar i bakgrunnsmusikken
  4. få til å bli mindre eller forsvinne;
    Døme
    • drukne sorga i alkohol;
    • drukne vanskelege tankar i overdriven eting

best 2

adjektiv

Opphav

norrønt beztr; superlativ av bra og god

Tyding og bruk

  1. som dugar til mest, med størst dugleik;
    Døme
    • vere best i verda;
    • beste spelaren på bana;
    • den beste idrettsutøvaren
    • brukt som substantiv:
      • gjere sitt beste;
      • prestere på sitt beste
  2. mest tenleg, som gjev mest nytte;
    Døme
    • den beste løysinga;
    • det er best ikkje å nemne det;
    • det blir best for alle;
    • kjolen har sett sine beste dagar
    • brukt som substantiv:
      • til beste for alle;
      • tenkje berre på sitt eige beste
  3. som ein rangerer høgast, som tiltaler sansane mest;
    mest behageleg eller gledeleg
    Døme
    • beste frukta er pærer;
    • aust eller vest, heime er best;
    • beste handelen eg har gjort;
    • min beste ven
    • brukt som substantiv:
      • det beste eg har sett;
      • prestere som de beste
  4. i størst mon;
    Døme
    • eg har best tid om kvelden;
    • det er best plass hos deg
  5. mest moralsk høgtståande;
    Døme
    • det beste mennesket eg kjenner;
    • gjere det som er best
  6. mest velgrunna eller gyldig
    Døme
    • beste odelsrett har eldste barnet;
    • beste prioritet
  7. gjævast, rikast
    Døme
    • beste folka i bygda
  8. brukt som adverb: lettast, med minst vanske;
    tydelegast
    Døme
    • av dette ser vi best kva som må gjerast
  9. brukt som adverb: grundigast, forsvarlegast;
    kraftigast, mest intenst
    Døme
    • ein er best hjelpt når ein er sjølvhjelpt;
    • springe som best ein kan;
    • ho trivst best heime
    • brukt som subjunksjon:
      • best det var, gjekk ho

Faste uttrykk

  • best før
    om matvarer: av best kvalitet før
    • mjølka er best før 18.03.19
  • det beste ein veit
    det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
    • pizza er det beste eg veit;
    • dansing er det beste han veit
  • det kan hende den beste
    ofte brukt for å gje trøyst:
    • eit mistak som kan hende den beste;
    • utur kan skje sjølv den beste
  • etter beste evne
    så godt ein klarar
    • prøve etter beste evne;
    • eg har etter beste evne prøvd å forstå
  • i beste fall
    om alt går etter planen;
    med best tenkjelege utfall
    • forskinga kan i beste fall gje oss svar på eit viktig spørsmål;
    • eit tiltak som i beste fall ikkje vil ha nokon effekt
  • i sin beste alder
    i den alderen ein gjer mest eller best arbeid
    • vere nyutdanna og i sin beste alder
  • i sine beste år
    i den alderen då arbeidsevna er på topp
    • ein gardbrukar i sine beste år
  • på sitt beste
    i si mest framgangsrike utgåve;
    på høgdepunktet, i toppform
    • Beatles på sitt beste;
    • bading er ein del av sommaren på sitt beste
  • som best ein kan
    så godt ein greier eller det lèt seg gjere

attentat

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin attentatum (crimen) ‘prøvd (brotsverk)’ av attentare ‘røre ved, prøve’

Tyding og bruk

  1. (forsøk på) drap, mord, særleg av politiske grunnar
    Døme
    • attentatet på, mot Abraham Lincoln
  2. Døme
    • eit attentat mot det etablerte