Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 49 oppslagsord

kritisk

adjektiv

Opphav

frå tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Tyding og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Døme
    • ikkje sjå så kritisk ut!
  2. granskande, undersøkjande
    Døme
    • ei kritisk prøving av praksisen
  3. som gjeld eller er teikn på ei krise;
    avgjerande, farleg
    Døme
    • sjukdomen tok ei kritisk vending;
    • situasjonen er kritisk
  4. i fysikk: som dannar ein overgang eller ei ytre grense
    Døme
    • kritisk masse;
    • kritisk temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane

kanon 1

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊnon

Opphav

frå gresk ‘(måle)stong, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. regel, føresegn (i den katolske kyrkja)
  2. skrifter i Bibelen som er rekna for ekte og autoritative heilt frå oldkyrkja;
    til skilnad frå apokryf (1
  3. liste over helgenar
  4. fleirstemd song der alle stemmene har same melodi, men byrjar ulikt
  5. samling av (skjønn)litterære verk som er rekna for å vere dei beste gjennom tidene
    Døme
    • kanon for verdslitteraturen;
    • norsk litterær kanon

kyrkjeår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

år som byrjar første søndagen i advent

in medias res

adverb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

rett på sak, utan innleiing
Døme
  • romanen byrjar in medias res

jakt 2

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk jacht eller lånt på nytt frå tysk Jagd; sjå jage

Tyding og bruk

  1. oppsporing og forfølging av dyr for å felle det;
    Døme
    • gå på jakt;
    • vere på jakt;
    • drive jakt på rein
  2. Døme
    • jakta byrjar 25. august
  3. det å prøve å finne eller få tak i noko eller nokon
    Døme
    • politiet tok opp jakta på tjuvane;
    • vere på jakt etter hybel

inngang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt inngangr

Tyding og bruk

  1. det å gå inn (i eller til noko)
    Døme
    • inngangen går føre seg gjennom porten på langsida
  2. opning, ofte med port, dør eller liknande, der ein går inn
    Døme
    • det var vakt ved alle inngangar;
    • hybel med eigen inngang
  3. Døme
    • ved inngangen til det nye året
  4. stad der noko byrjar
    Døme
    • ved inngangen til siste sving låg løparane likt
  5. det å kome inn i eit miljø, ein krins eller liknande og bli anerkjend;
    Døme
    • der fekk han lettare inngang hos folket
  6. punkt der noko blir innteke eller tilkopla
    Døme
    • ein respiratorslange med inngang for inhalator

ta form

Tyding og bruk

bli ferdig;
utvikle seg;
Sjå: form
Døme
  • planane byrjar å ta form;
  • det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form

akademisk kvarter

Tyding og bruk

kvarter over heil time da ei førelesing byrjar (opphavleg eit kvarter for seint);
tid som går frå eit arrangement var meint å byrje, til det verkeleg byrjar;
Sjå: akademisk

førskolealder, førskulealder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

alder eit barn byrjar på barneskulen
Døme
  • barn i førskulealderen

elle

ella

verb

Tyding og bruk

peike ut nokon i leik ved hjelp av ei ramse som byrjar med ‘elle melle’
Døme
  • vi ellar om kven som skal stå