Avansert søk

142 treff

Bokmålsordboka 142 oppslagsord

tidlig

adjektiv

Uttale

tiˋd- i bet. 1

Opphav

norrønt tíðligr; lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som har med tid å gjøre
    Eksempel
    • Gud er verken romlig eller tidlig
  2. som hender i god tid;
    som ligger før eller nær begynnelsen av noe
    Eksempel
    • et tidlig nummer i rekken;
    • en tidlig utgave;
    • tidlig morgen;
    • i dag, i morgen tidlig;
    • i hennes tidligste ungdom;
    • i tidligere tider;
    • en tidligere kollega;
    • tidlig (fra arbeidet);
    • tidlige grønnsaker;
    • bli tidlig voksen
  3. som adverb: om kort tid, snart
    Eksempel
    • hvor tidlig går første tog?
    • vi får svar tidligst til uka;
    • han flyttet tidlig hjemmefra;
    • være tidlig ute;
    • tidlig på dagen

Faste uttrykk

  • i tidligste laget
    før enn nødvendig

grunnfjell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hardt fjell som består av tidlig omvandlede bergarter, og som danner underlag for nyere bergarter
  2. i overført betydning: fast basis;
    sikkert, urokkelig og uforanderlig grunnlag
    Eksempel
    • partiets grunnfjell;
    • grunnfjellet i norsk kultur

grisotte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gris (1 og otte (1

Betydning og bruk

svært tidlig morgen
Eksempel
  • stå opp i grisotta

glede seg for tidlig

Betydning og bruk

glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av;

glede 2

verb

Opphav

norrønt gleðja, av glad

Betydning og bruk

  1. gjøre glad
    Eksempel
    • glede noen med et brev;
    • det gleder meg å høre at du er frisk igjen

Faste uttrykk

  • glede seg for tidlig
    glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
  • glede seg til
    se fram til med glede
    • jeg gleder meg til jul
  • glede seg
    være eller bli glad;
    vise eller føle glede
    • her er det mye å glede seg ved;
    • jeg gleder meg over de fine høstfargene

brennkulde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sterk kulde;
jamfør brenn- (1)
Eksempel
  • håpe på tidlig snø uten brennkulde

proto-, prot-

prefiks

Opphav

av gresk protos ‘først’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som viser at noe er det første, tidlig, forløper eller mønster;
i ord som protokoll og prototyp

prodrom

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av gresk prodromos ‘forløper’

Betydning og bruk

tidlig symptom eller tegn i forkant av sykdom eller anfall

primitiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘først i sitt slag’

Betydning og bruk

  1. som hører til et tidlig utviklingstrinn;
    opprinnelig, uutviklet
    Eksempel
    • primitive dyrearter;
    • primitivt jordbruk
  2. enkel, ukomplisert;
    uten bekvemmeligheter
    Eksempel
    • primitive metoder;
    • primitive hytter uten strøm og innlagt vann
    • brukt som adverb:
      • leve primitivt
  3. forenklet, unyansert;
    gammeldags
    Eksempel
    • en primitiv debatt;
    • ha et primitivt kvinnesyn

tidlig moderne tid

Betydning og bruk

historisk periode fra cirka 1500 til 1800;

Nynorskordboka 0 oppslagsord