sabotasje
substantiv hankjønn
Opphav
av sabotereTyding og bruk
kampmetode ved arbeidskonfliktar, under okkupasjon eller mot ein fiende i krig, som går ut på å hindre produksjonen og skape kaos og vanskar med til dømes å setje ned arbeidstempoet, øydeleggje produkt, produksjonsmiddel, kommunikasjonar, bygningar og liknande;
det å gå utanom eller ikkje rette seg etter eit påbod
Døme
- drive, utføre sabotasje