sabotasje
substantiv hankjønn
Opphav
fra fransk; se sabotereBetydning og bruk
kampmetode ved arbeidskonflikter, under okkupasjon eller overfor fiende i krig som består i å hindre produksjon og skape kaos og vansker ved for eksempel å sette ned arbeidstempoet eller ødelegge produkter, produksjonsmidler, kommunikasjoner, bygninger og lignende
Eksempel
- utføre, drive, øve sabotasje