anke 2
anka
verb
Opphav
truleg samangliding av lågtysk anken og norrønt aumka; samanheng med ynkeTyding og bruk
- vere uroleg, ottefull (for);
- angre, trege (på noko)
- i jus: krevje (ein dom, ei avgjerd) inn for høgare rettsinstans til overprøving;
Døme
- anke over straffeutmålinga;
- anke dommen i tingretten til lagmannsretten
Faste uttrykk
- anke segjamre seg
- liggje og anke seg i søvne