Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

vrant 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein vrantvrantenvrantarvrantane

Opphav

jamfør nederlandsk, frisisk wrant ‘gretten person’; av vrante (1 og vranten

Tyding og bruk

person som prøver å vri på noko som er sagt;