Nynorskordboka
vantakke
vantakka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vantakkaå vantakke | vantakkar | vantakka | har vantakka | vantakk!vantakka!vantakke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vantakka + substantiv | vantakka + substantiv | den/det vantakka + substantiv | vantakka + substantiv | vantakkande |
Tyding og bruk
forsøme å takke;
syne seg utakksam mot