Nynorskordboka
utyrste, utørste
utyrsta, utørsta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utørstaå utørste | utørstar | utørsta | har utørsta | utørst!utørsta!utørste! |
| å utyrstaå utyrste | utyrstar | utyrsta | har utyrsta | utyrst!utyrsta!utyrste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utørsta + substantiv | utørsta + substantiv | den/det utørsta + substantiv | utørsta + substantiv | utørstande |
| utyrsta + substantiv | utyrsta + substantiv | den/det utyrsta + substantiv | utyrsta + substantiv | utyrstande |
Tyding og bruk
gjere utørst
Faste uttrykk
- utyrste segdrikke seg utørst