Artikkelside

Nynorskordboka

ubrøyte

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei ubrøyteubrøytaubrøyterubrøytene

Opphav

av brøyte

Tyding og bruk

tungt snøføre;
Døme
  • køyre, gå seg fast i ubrøyta