Nynorskordboka
trill 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein trill | trillen | trillar | trillane |
Opphav
lågtysk trille ‘rund avskoren skive’Tyding og bruk
riflete eller piggete rull (i ein bakereiskap med skaft på) til å lage mønster i (flatbrød)leiven med;