Nynorskordboka
tidskjensle
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei tidskjensle | tidskjensla | tidskjensler | tidskjenslene |
Tyding og bruk
- det å oppfatte, merke at tida går
- kjensle av kva klokka er
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei tidskjensle | tidskjensla | tidskjensler | tidskjenslene |