Nynorskordboka
tempere
tempera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å temperaå tempere | temperer | temperte | har tempert | temper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tempert + substantiv | tempert + substantiv | den/det temperte + substantiv | temperte + substantiv | temperande |
Opphav
frå tysk; av latin tempus ‘tid’Tyding og bruk
- rekne ut og merkje av lengda på brannrøyret ved sprenging
- fastsetje frist