Nynorskordboka
strok
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit strok | stroket | strok | stroka |
Opphav
av strykeTyding og bruk
- det å stryke;
Døme
- eit lint strok på kinnet;
- spelemannen tok eit strok på fela
- lag med måling eller liknande
- ha på to strok med lakk
- det å fare igjennom;
Døme
- strok av vinden
- det å stime i hop;leik og ståk
Døme
- gjere strok – lage bråk;
- gå ut på strok
- det å vere opplagd;
Døme
- i godt strok – i god form
- kant (1, 4), landvidd, område (1, strekning, strøk (2)
Døme
- i visse strok av landet;
- høgareliggjande strok;
- tettbygd strok
- som etterledd i
- dalstrøk
- fjellstrøk
- kyststrøk