Nynorskordboka
stelpe
stelpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stelpaå stelpe | stelper | stelpte | har stelpt | stelp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stelpt + substantiv | stelpt + substantiv | den/det stelpte + substantiv | stelpte + substantiv | stelpande |
Opphav
kanskje frå lågtyskTyding og bruk
hindre, motsett hjelpe
Døme
- det stelper meir enn det hjelper