Nynorskordboka
skjersetje, skjersette
skjersetja, skjersetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skjersetjaå skjersetje | skjerset | skjersette | har skjersett | skjerset! |
å skjersettaå skjersette | skjersett! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skjersett + substantiv | skjersett + substantiv | den/det skjersette + substantiv | skjersette + substantiv | skjersetjande |
skjersettande |
Opphav
eigenleg ‘setje på eit skjer (I)'Tyding og bruk
setje i knipe;
gjere rådlaus eller opprådd