Nynorskordboka
skamfile
skamfila
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skamfilaå skamfile | skamfilarskamfiler | skamfilte | har skamfilt | skamfil! |
| skamfilar | skamfila | har skamfila | skamfil!skamfila!skamfile! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skamfilt + substantiv | skamfilt + substantiv | den/det skamfilte + substantiv | skamfilte + substantiv | skamfilande |
| skamfila + substantiv | skamfila + substantiv | den/det skamfila + substantiv | skamfila + substantiv | |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
slite sund med gniking eller gnuring
Døme
- skamfile riggen