Nynorskordboka
rettru, rett-tru
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei rett-tru | rett-trua | rett-truer | rett-truene |
ei rettru | rettrua | rettruer | rettruene |
Tyding og bruk
tru definert av trudomssamfunn som den (einaste) rette
Døme
- rettru eller vranglære