Nynorskordboka
rettarting
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit rettarting | rettartinget | rettarting | rettartinga |
Opphav
av norrønt réttari ‘rettsstyrar, oppehaldar av lov og rett’ og ting (2Tyding og bruk
på 1500- og 1600-talet: rettsmøte eller domstol der kongen og riksrådet dømde;