Nynorskordboka
prøvekøyre
prøvekøyra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prøvekøyraå prøvekøyre | prøvekøyrer | prøvekøyrde | har prøvekøyrt | prøvekøyr! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| prøvekøyrd + substantiv | prøvekøyrt + substantiv | den/det prøvekøyrde + substantiv | prøvekøyrde + substantiv | prøvekøyrande |
Tyding og bruk
- køyre (1) for å undersøkje korleis eit køyretøy er
Døme
- eg prøvekøyrde ein ny bil i går
- i overført tyding: teste om noko fungerer
Døme
- prøvekøyre eit nytt opplegg