Nynorskordboka
overskjøn, overskjønn
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit overskjøn | overskjønet | overskjøn | overskjøna |
| eit overskjønn | overskjønnet | overskjønn | overskjønna |
Tyding og bruk
- nytt skjøn som overprøver eit tidlegare skjøn
- medlemer av ein domstol eller ei nemnd som står føre eit overskjøn (1)