Nynorskordboka
kvelar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kvelar | kvelaren | kvelarar | kvelarane |
Opphav
jamfør norrønt kveljari ‘pinar, plagar’; av kveleTyding og bruk
person eller dyr som drep med å kvele offeret sitt