Nynorskordboka
klivre
klivra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klivraå klivre | klivrar | klivra | har klivra | klivr!klivra!klivre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klivra + substantiv | klivra + substantiv | den/det klivra + substantiv | klivra + substantiv | klivrande |
Opphav
norrønt klifraTyding og bruk
klatre, klive (med snøgge rørsler eller på bratte stader)
Døme
- klivre opp i eit tre