Nynorskordboka
grunnkjend, grunnkjent
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
grunnkjend | grunnkjent | grunnkjende | grunnkjende |
grunnkjent | grunnkjente | grunnkjente |
Tyding og bruk
godt kjend
Døme
- vere grunnkjend på staden
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
grunnkjend | grunnkjent | grunnkjende | grunnkjende |
grunnkjent | grunnkjente | grunnkjente |