Nynorskordboka
fyrbøtar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein fyrbøtar | fyrbøtaren | fyrbøtarar | fyrbøtarane |
Opphav
frå lågtysk opphavleg ‘ein som betrar elden’Tyding og bruk
særleg om eldre forhold: person som passar fyren på tog, skip, fabrikk og liknande