Nynorskordboka
etterplapre
etterplapra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å etterplapraå etterplapre | etterplaprar | etterplapra | har etterplapra | etterplapr!etterplapra!etterplapre! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
etterplapra + substantiv | etterplapra + substantiv | den/det etterplapra + substantiv | etterplapra + substantiv | etterplaprande |
Tyding og bruk
ta opp att det andre seier, utan å tenkje sjølv
Døme
- dei etterplapra berre leiaren