Bokmålsordboka
unnaluring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en unnaluring | unnaluringen | unnaluringer | unnaluringene |
hunkjønn | ei/en unnaluring | unnaluringa |
Betydning og bruk
det å lure seg unna sine plikter, unnasluntring