Bokmålsordboka
utskeiing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en utskeiing | utskeiingen | utskeiinger | utskeiingene |
hunkjønn | ei/en utskeiing | utskeiinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en utskeiing | utskeiingen | utskeiinger | utskeiingene |
hunkjønn | ei/en utskeiing | utskeiinga |